Skjoldmøy (norrønt skjaldmær) var i henhold til norrøn mytologi kvinnelige krigere som slåss som på like fot med menn. De mest kjente skjoldmøene var Hervor i Hervors saga og Brynhild i Volsungesagaen. Valkyriene, Odins kvinnelige dødsvetter som samlet inn falne krigere på slagmarken, ble beskreve...

Nátt er i norrøn mytologi ei gyger (feminin jotne), datter av jotnen Norve. Hun beskrives som en personifisering av natten. Hun tilhører den delen av mytologien som forklarer verdens tilblivelse. Æsene satte Nátt til å ri over himmelhvelvingen på hesten Rimfakse hver natt slik at menneskene hadde ...

Kentauride er den norske betegnelsen på den kvinnelige kentauren. Kentauridene er lite omtalt i skriftlige nedtegnelser og dukker bare opp en sjelden gang i den gamle, greske litteraturen. Man finner også spor av dem i greske bilder og mosaikker. Kentaurider omtales også i den filipinske mytologie...

Valkyriene (valr = de falne, og kjósa = velge ut) er den norrøne mytologiens kvinnelige dødsvetter, sendt ut av Odin for å overvåke alle slag og kriger, og for å ta med seg de falne krigerne bort fra slagmarken og tilbake til Åsgård. I borgen Valhall delte Odin og Frøya de falne mellom seg. Halvpa...

Amasonene var ridende kvinner trent i krigskunst. De skal ha levd i Pontus, som ligger i nåværede Tyrkia nær kysten til Svartehavet. De skapte et uavhengig dronningdømme som ble styrt av dronning Hippolyte (som betyr fri, utemt hoppe).

Amasonene hadde en matriarkalsk struktur, der menn var mar...