La oss snakke om etikk - del III

I episode 149 og del tre av serien "La oss snakke om etikk" besøker jeg NMBU Veterinærhøgskolen for å møte veterinær og førsteamanuensis Bjørn Wormstrand. Vi skal se nærmere på hvordan Veterinærhøgskolen forbereder studentene som er på vei ut i et krevende yrkesliv hvor det er mange hensyn å ta: Medisinske, velferdsmessige og økonomiske, for å nevne noe. Veterinærene spiller en helt sentral rolle for å styrke hestevelferd, både på banen og bak kulissene, men de har ikke bare hesten å forholde seg til. De må også forholde seg til hesteeiernes krav og behov. 

Veterinærer har et spesielt ansvar for å formidle opplysninger om dyrs velferd, spesielt når dyrets behov kommer i konflikt med menneskelige interesser. Veterinærens hovedfokus skal være dyrevelferd, men innenfor hvilken ramme? Vi trenger å diskutere hvordan vi håndterer hester som ikke passer inn i gitte rammer eller har spesifikke helseproblemer. For hvem skal tale hestens sak når det gjelder velferd og helse hvis ikke veterinæren gjør det? I denne episoden er ambisjonen å reflektere over noen utfordringer jeg har observert i felt, der ryttere litt for ofte setter sine egne behov først og hestens behov sist. Det bekymrer meg. For hestene våre har det best når veterinær og hesteeier spiller på lag. 

Manglende etterlevelse av eksisterende regler og retningslinjer knyttet til både hestehold og trening utgjør i dag et betydelig velferdsproblem. De profesjons-etiske retningslinjene for veterinærer understreker betydningen av å vektlegge dyrets velferd og fremme dyrets sak i interessekonflikter, så hvordan havner vi da i situasjoner der rytterens interesser veier tyngst? Hva skjer med hestens velferd i slike tilfeller? Og hva med veterinærene selv? De havner ofte i situasjoner der de fraviker sitt primære mål om å hjelpe dyr. Å tråkke feil her, kommer med andre ord til en pris. Og det er ofte hesten og veterinæren som betaler den. 

</p<