Hestenes klan - Norge rundt - Vestland - EP238&239

Da har jeg omsider kunnet ta opp tråden igjen med serien Hestenes klan - Norge rundt, der det er dere lyttere som har nominert gjestene!  Og ambisjonen, for å minne om den, er å intervjue minst én hestekvinne fra hvert fylke. Kanskje mest for å minne om at det finnes interessante og oppegående hestefolk overalt. Om dagens gjest har nominasjonskomiteen blant annet skrevet følgende:

Hun er en særs tydelig stemme for hestevelferd, som har tilegnet seg mye helhetlig kunnskap om hest, både som hovslager og instruktør. Hun er svært hjelpsom både overfor venner og kunder, og engasjerer seg mye i hestene hun møter. Hun stiller krav på vegne av hestene, og der eierne er åpne for å se litt bedre etter, har hun vært en god veileder som har gjort det lettere å se hesten sin i et helt nytt lys. 

Eller som en annen lytter skriver: Det er gull verdt med sånne som tør å si i fra. Matilde har vært min støtte og hjelp i mange år med sitt kritiske blikk og hun har hjulpet meg til å bli et bedre hestemenneske.

Dagens gjest er Matilde Brogge fra Vestland fylke.

Del en av samtalen ble publisert mandag 7. april, mens del to falt i begynnelsen av påskeuken. En uke som også blir kalt den stille uken. 

Og la for all del denne benevnelsen inspirere deg til å nyte noen stille dager eller i det minste noen stille øyeblikk med hesten din. Øyeblikk med fuglesang, vind i tretoppene og – hvis vi er heldige – vårsol mot fjes og pels. Og rydd for all del plass til det viktigste for hestene akkurat nå – som er å få en etterlengtet smak av våren utenfor gjerdene. De første påskegule hestehovene, de første spede gresstråene og de første løvetannbladene, for å nevne noe. Ikke hent hesten og sal opp, uten unne dere begge en stille stund og der hesten får en smak av våren, bokstavelig talt.

Selv hadde jeg en vidunderlig inngang på påsken med hesten min i går. Han hadde fått behandling av osteopat dagen før, og det kjentes ikke riktig å ri ham. Så da en veldig hyggelig dame som rir på samme stall spurte om hun skulle vise meg en turløype jeg ikke har prøvd før, som vi har snakket mye om, spurte jeg om det var greit at jeg gikk til fots, med hesten i grime og langt leitau. Det hadde hun null problemer og som sagt, så gjort.

Og for et vår-eventyr som åpnet seg foran oss! Hvitveis som spirte mellom trærne, en bred og myk skogssti som buktet seg gjennom landskapet og en hest som var så villig og glad at jeg ikke kunne annet enn smile hele turen. 

Jeg har vært mye til fots med hesten min, og holder vi oss i skritt har jeg null problemer med å henge på i godt tempo uansett terreng. Og det er å godt å se ham med ørene frem og friskt fremad. Noen ganger ved siden av meg, noen ganger foran og noen ganger bak. Nysgjerrig og oppmerksom. Han har alltid elsket å komme nye steder. Og kan noen ganger være vanskelig å overtale til å snu. Eventyrlysten og leken. To vidunderlige egenskaper ved ham jeg virkelig prøver å hegne om. På vei hjem tok vi det roligere, og han fikk plukket med seg varianter over teamet friskt og grønt hele veien tilbake. 

Så nå kan jeg tre supre turløyper ved stallen vi flyttet til i fjor rett før snøen kom. Tre løyper som vi garantert kommer til å få glede av flere ganger i sommerhalvåret som ligger foran oss. Jeg gleder meg allerede! 

Her er del 1 og del 2 av samtalen med Matilde Brogge: