Kan ridesporten lære noe av travsporten?

Forrige helg var jeg på Bjerke travbane i forbindelse med Klasseløpshelgen, og var også med på hesteauksjon for første gang i mitt liv. Klasseløpshelgen er regnet som en av de store happeningene i travsporten gjennom året. 

Som Det norske travselskap (DNT) selv oppsummerer det: Disse løpene er regnet som de mest prestisjetunge løpene for norskfødte unghester. For mange traventusiaster er en seier på Norsk Travkriterium og Norsk Travderby denne helgen den ultimate drømmen. I tillegg til betydelig høyere premier enn i ordinære løp, skiller klasseløpene seg ut på flere måter. Blant annet ved at man kun konkurrerer mot jevnaldrende hester. 

I tillegg til å se alt av løp denne lørdagen, fikk jeg også med meg litt av hybrid-auksjonen (analog og digital), der det i år var rundt 53 hingster og 27 hopper - alle åringer - som fikk nye eiere. Men den viktigste grunnen til at jeg var på Bjerke var for å forberede et intervju med sjefsveterinæren i Det norske travselskap, Anne Wangen. Så denne lørdagen var jeg med på ID-/vetsjekk av samtlige åringer som inngikk i auksjonen, jeg så det meste av dagens løp og var med på velferdskontroll, dopingkontroll, mønstringen av åringene til auksjonen på formiddagen og jeg fikk også med meg litt av selve budgivningen under auksjonen på kvelden. 

Inngangen til mitt møte med Anne Wangen var å se nærmere på hvordan velferden til hestene i travsporten forvaltes. Og ikke minst se om noe av velferdsarbeidet i DNT kan komme andre foreninger og forbund til gode.