Livet skjer - EP293

Jeg vil med denne posten først og fremst benytte anledningen til å takke alle dere som meldte tilbake til meg etter episode 293 i begynnelsen av juni og på ulike måter bidro til å minne meg om hvorfor jeg har investert så mye tid og krefter i å drive Norges største podkast om hest på sjette året. ❤️🙏🏻

Hadde jeg skrevet denne posten i begynnelsen av juni, ville den nok liknet dette:

Det kom sigende. Sakte, og nesten umerkelig i begynnelsen, før det brått hopet det seg opp og ble veldig merkbart. Og plutselig sto jeg i noe som liknet en perfekt storm. Og det er ca. 35 år siden sist jeg opplevde noe liknende, og da gikk jeg for første gang på en tilsvarende smell som den jeg var i ferd med å gå på nå. Den gangen jobbet jeg i skoleverket og ante ikke hva som var i ferd med å skje før det var for sent å hente seg inn igjen. Denne gangen kjente jeg igjen faresignalene, men tenkte lenge det skulle være mulig å jobbe seg "rundt det". For jeg holdt på med så mye som jeg ikke ville/kunne slippe taket i. Men man kan ikke fortsette å "jobbe seg rundt seg selv" på ubestemt tid. 

Da smeller det. 

Så da det gikk opp for meg at summen av påkjenninger denne våren ble for stor, trakk jeg klok av skade veldig hardt i brekket, og logget meg av alt: Lansering av 2. utgaven av Før løvet faller, oppdraget som ordstyrer for et seminar i regi av Rikstoto som handlet om å sikre jenter trygghet og tilretteleggelse i sporten, oppfølging av "#metoo i hestesporten, podkasten som hadde fire episoder igjen av sesong 13, planlagt reise til Praha med familien, jobben i Nordisk Film og absolutt alt av sosiale medier og sosialt samvær utenfor egen, nære familie. Det eneste faste punktet på programmet var å dra innom hesten hver dag. Så godt som alt annet ble nullstilt. I fire uker. 

Det var bare to ting jeg ikke slapp taket i: Whole Horse dissection med Ivana Ruddock - for andre gang, og hesteslipp i Sikkilsdalen for fjerde gang. Førstnevnte fordi jeg virkelig prøver å forstå hesten sett fra innsiden og sistnevnte fordi Lucy Rees var der og jeg har forsøkt å få tak i henne for et intervju i mer enn seks år. Det var også et anliggende for meg å sikre at Lucy møtte en filmskaper som også var i Sikkilsdalen i år og jobber med en lovende dokumentarfilm om hest. Og helt ærlig. Jeg trengte virkelig påfyll.

Men bortsett fra disse to tingene har jeg hatt ambisjoner om å gjøre ingenting. Absolutt. Ingenting. 

Og det har gitt resultater.

Etter to uker med ro, og nær utelukkende fokus på hvile og god nattesøvn, fulgte to uker med forsiktig trening, et betydelig sunnere kosthold og deltakelse på ting som har gitt mer energi enn det har tatt. Og nå har jeg for første gang på veldig lenge har jeg ikke bare våknet med et overskudd hver morgen, jeg har også sluttet å sovne foran Dagsrevyen hver eneste kveld...

Jeg har kort og godt brukt sommeren til å ruste meg for høsten, og det interessante er at ingenting har rustet meg bedre enn å studere innsiden av en hest, men det kommer jeg tilbake til i EP295 eller deromkring. For en av tingene jeg bestemte meg for denne sommeren, var at en av tingene jeg ikke slipper tak i med det første er podkasten... Så mandag 3. august braker det løs med sesong 14! 😅

Vi høres! 

Dette innlegget ble skrevet 25. juli.